Farge-ingrediensane er blåstein (koparvitriol), "fikkrel" (jernvitriol) og brissel, og gryta ho brukar til farging, må vera ei jerngryte. Til 8 hg vadmål trengst om lag 750 g brissel, 100 g "fikkrel" forutan blåstein. Det vanlege var å vega opp etter alen-lengda. Ho slår ei bøtte vatn i gryta og vermer opp og har så i blåstein. Når blåstreinen er smelta, rører ho stendig i med ein kjepp (t.h.), tek så foddi opp or skylingsvatnet, legg henne i gryta og kokar foddi i blåsteinveta om lag ein times tid. Så tek ho gryta av vermen, og legg ein stein oppå foddi som skal liggje i "rekji" eller fargevatnet natta over.
Morgonen etter tek ho steinen av foddi og slår ut rekji som no er blitt grønn på farge. Jorunn varmer reint vatn i gryta, og har fyrst i ca. 100 g "fikkrel" og rører rundt med ein kjepp, dinest har ho i om lag 750 g brissel. Ho kokar alt opp og legg så foddi, som er gjennomvåt, i den fosskokande gryta. Feddan skal kokast i ein times tid i "fikkrel" og brissel. Fargevatnet eller rekji blir lysare og lysare på farge di meir av rekji som trenger inn i feddan. Ho ser etter om feddan er blitt svart nok, og om rekji har trengt inni slik at det ikkje er att lyse flekkjer(bilete til venstre). Er ikkje "feddan vene", sltså flekkute, må ein koke dei på ny. Når feddan har kokt lenge nok, let ho dei liggje i rekji til alt er kaldt, det vil seie i 4-5 timar. Gryta står då på eldstaden, på botnen ligg brissel, oppå feddan legg ho nokre fliser og ein stein for "feddan må liggje i kav", seier Jorunn. På dette viset held rekji seg varmt lenger, og får betre tid til å virke. Ho tek feddan opp på ein kjepp, let rekji renne godt av og legg dei flatt på bakken.
Så skal ho "lute foddi". Det er for at fargen skal "stande godt". Då strøyer ho kald bjørkeoske, fyrst på den sine, så på den andre sida, og rullar foddi i hop med oska på. Slik ligg ho natta over. Dinest må foddi skylast godt i rennande vatn. Jorunn tek den samanrulla foddi med til åli, skyler, sjå bilete på neste side, og legg deretter foddi på ei fjøl og bankar henne med ein kjepp. Dette gjer ho fleire gongar til ho er viss på at foddi er rein. Så heng foddi til tørk. Det kan vera ute - men ikkje i solskin for det tek fargen - eller inne, alt etter som det høver. Når foddi er nesten tørr, rullar ho henne fast på eit kjevle, fester enden med 3 nåler og legg henne bort med eit kvart tungt oppå. Somme brukte å "ferje foddi", det er at dei la foddi flatt på eit bord med ei fjøl over og ein stein oppå. Foddi måtte liggje "kalleg" lenge, eitt år eller så, frå ho var farga og til ho vart sydd til stakk. Jorunn fortel at ho har fått fedda av si mor, og emnet har lege både 8 og 10 år før dei vart sydde.
Jorunn Rysstad farga også kvitt vadmål svart, som vart bruka til stakkefangje og buksa. Framgangsmåten var som omtala ovanfor, berre det at vadmålet er ferdig til bruk med ein gong det er tørt. Det vanlege i dag er å bruke "pakke-let" til farginga og då "luter" ein heller ikkje tyet.
Teksten er hentet fra Aagot Noss: Laging av kvinne- og mannsbunader i Setesdal, Norsk Folkemuseum, 1979, side 124-126.